plogg

Pyrres logg

31. desember 2009

Hei og hoppla!
Klikk for å se: nyttårsbrev fra Pyrre Pim

26. desember 2008

Det er midt i romjula og mye å gjøre og mye å dytte. Ta en pause og les Pyrres romjulsbrev!

4. april 2008

Vindusruta er full av regndråper, igjen! Jeg har en regnfrakk som heter «Save it for a rainy day». Gary Louris synger så vakkert, så vakkert. Rett inn i sjela mi. Ane Brun går mer omveier. Men også hun setter seg fast, på en insisterende måte. Musikk, selv med ord, snakker så direkte til følelsene. Enda mer enn litteratur og film. Så lett eller så vanskelig å elske. «I walked into love. I walked into a minefield I never heard of». Så vanskelig å diskutere. Så vanskelig å finne ord for å beskrive. «Empty words I'm speaking. What empty thoughts I'm thinking». Det finnes alltid flere versjoner av historien. «Blind chance» av Kieslowski. En av de beste filmene. For meg. Og hvorfor vil man så gjerne at andre skal like det en selv liker? Elske det samme? Hvorfor ikke nøye seg med et mindre engasjement. Hvordan holde ut engasjement av den verste sorten? Et smellende, fornærmende, spydig engasjement. Fordi de andre ordene er så vanskelig å finne?
«It's not enough but then again. It's more than what I had»

Trikkeruta er full av regndråper, igjen! Jeg trenger bare å høre de første taktene, for å vite hvilken låt som kommer. «Anna, bussarna här utanför går ingenstans». Og hvorfor synes jeg akkurat den låta er så utrolig vakker? Sikkert enkel og banal for mange. «For trots all tomhet, trots det timglas som sliter i oss, skal vi hitta en väg ändå». Ordene som betyr så mye for meg, betyr ingenting for andre. Men, jeg vet jo at sånn må det bare være. Velge og velge bort. Alt er bare nuller og et-tall. Kontakt eller ikke kontakt. «Det måste komma nåt bra ur allt. Det måste växa nånting under alla listor, alla bingon, alla tävlingar, alla steg tilbaka».

Og, regnet har kanskje stoppet. For en liten stund. Gitaren glir så fint rundt Jeffs stemme. Akkurat der og da så perfekte sammen. Så uadskillelige. Som oss. Av og til.
«How can I warn you. When my tongue turns to dust. Like we've discussed. It doesn't mean that I dont' care. It means I'm partially there.

24. desember 2007

Vi er seint ute med julehilsen i år. Nå skal ribba i ovnen, vi skal fyre med bjerkeved og drikke et glass juleglögg med balkongdøren öppen.
Det har blitt mildvær, så husk: Varning för ras!
En riktig god jul til alle!
Her er:
Pyrres julehilsen

9. november 2007

Daugava– med låter som smyger seg som sildrende vann inn i hjernebark og
sjel. Daugava – med tekstlinjer som «det var fel som jag sa, det var
rett som du hört». Daugava som dunker inn i øret mens trikken skramler
seg på vei over en halv bro i Gamlebyen til et jernbanetorg som ser ut som
en slagmark, og hver låt har allerde blitt som en venn.

«Och det blåser
genom hallen, har du alt som du ska ha, jag hör den stora maskinen gå
igång, har nån sagt vart vi ska».
Jeg ser på deg og spør om vi skal til
østeuropa til sommeren, men vi vet ikke hvor vi skal.
Høsten bare ruller, nesten uten pauser. Nesten uten avbrekk. Vi
rakk å få med oss Sally Mann på Stenersen. Og selvsagt Lasse på Sentrum
scene i går! Og selvsagt var det bra! Selvsagt var det stort å høre de
nye låtene live! Det nye bandet fungerte bra, men aller best på de nye
låtene. «Sen du var här» var en ørliten skuffelse, men Ani DiFranco- låtene
fungerte godt med ny besetning. Anna sang som en gudinne! Det var et bra utvalg av gamle låter. Vi
fikk «Hugger i sten» i allsangversjon. Det bare hører med. Lasse er definitivt på hjemmebane i
Oslo! Noen ved siden av meg klaget på at «Ingen soldat» kom som
ekstraspor, men Lasse fikk med seg store deler av salen, også på en så
rolig låt på slutten. - Hvis bare folk hadde holdt kjeft og hørt på!
Velregissert lyssetting og kul bruk av bilder og film veide opp for at vi
var litt skuffa over at det tydeligvis var nesten fast settliste på
turneen. (Vi har nok sett for mange Dylan-konserter hvor selv ikke bandet
veit hvilken låt som kommer.)

Og etterpå var det Café Mono...
-og alle kom på Mono :-)

Men vi skal flyte lenge på konserten og Daugava skal flyte videre med
oss. Det eneste vi savnet på konserten var «Jag fattar ingenting», som er
en definitiv favorittlåt. Årets skive, årets konsert, men Skånegatan er
altfor langt borte....

25. september 2007

Pyrre synes jeg er skikkelig sløv. "Det skjer ingen ting på ploggen min", sier han. Men Pyrre har hatt en fin sommer med turer til København, Århus, Stockholm og Gotland. Hjemme har det vært håndverkere til frustrasjon for tøydyr, katt og bankkonto. - Men fint har det blitt!
Og, snart, snart kommer Lasses nye CD. Singelen har allerede kommet og i går ble det lagt ut en låt til på nettsidene. Deilig, deilig med nye Lasselåter! Cd'en bør komme i postkassa i morgen!

Vi gleder oss til konserten i november!

Ellers er studiene i gang igjen og med dem tonnevis med dårlig samvittighet for manglende lesing. Jeg burde ikke sittet her og oppdatert hjemmesidene, men det var på høy tid å få ut bilder fra sommeren.
Og det snurrer rundt i turbofart. Jobb, studier, maling og rydding hjemme. Denne høsten blir det ingen tur til København eller Göteborg. Denne høsten må vi nøye oss med å bli med Lasse på reise til Daugava.

"Jag skulle sitta på ett tåg mot Paris
och låta Stockholm va"

28. mars 2007

«Här kommer våren, det har jag lärt mig»

I går kom Lasse med et nytt brev og med gode nyheter. Han spiller inn ny skive i sommer og til høsten blir det turne!

Sjekk www.winnerback.net

Pyrre synes at det er på høy tid at han også kommer med nytt på ploggen! Han er ganske lei av å sitte inne. Joda, han er veldig fornøyd med den nye vedovnen. Det er fortsatt gøy med kaffemaskin (når den virker) og takspotter med dimmer. - Men nå er det vår og Pyrre vil ut. Derfor blir det en liten tur til København i påsken.

Vi håper på flatt vann, moderat harryfaktor og solskinn! Uansett håper vi på en sjanse til å senke skuldrene og glemme alt maset. Studier og jobb tar dessverre nesten all tid til daglig.

Seinere får vi ta tak i oppussingen igjen. Nå sitter jeg i et arbeidsrom med strippa vegger og gulv, men det er utrolig deilig å ha et arbeidsrom igjen! Det er faktisk så deilig at jeg fikk energi til å legge ut flere bilder. Pyrre synes jeg er uendelig treig, men nå er fjorårets Lassebilder på plass.

«Solen står högt över taken och vinden har vänt
isen har smält och det luktar som vår»

Glad påsk!

(- og sitatene er selvsagt hentet fra Lasse)

1. januar 2007

Det er alltid litt rart å skrive et nytt årstall. Vi rakk aldri å oppsummere 2006 skikkelig og når det skal gjøres raskt, blir resultatet litt kjedelig og forutsigbart.

Beste plater:
1. Lars Winnerbäck: Efter nattens bränder. Samlingsskiva 1996-2006
2. Anna Ternheim: Separation Road
3. Bob Dylan: Mordern Times
4. Golden Smog: Another Fine Day

Beste konserter:
1. Lars Winnerbäck: Rockefeller (5. april)
2. Lars Winnerbäck: Østergraver, Visby (24. juli)
3. Anna Ternheim: Rockefeller, Oslo (28. november)

Bøker: Dag Solstad: Armand V.

Dette er alt vi har rukket så langt og vi har heller ikke særlig mye tid til å mimre om året som har gått. - Men det er fortsatt "kul att va med". Vi skal lese flere 2006-bøker og oppsummere bokåret seinere. Vår i Italia var flott. Vi trodde vi hadde fått nok av Venezia, men når vi snakker om det nå vil vi tilbake igjen. Sommerferie i Stockholm og på Gotland var fantastisk. Vi lengter tilbake og det er ikke utenkelig at sommerferien 2007 også blir på Gotland. Stockholm skal vi til allerede i mars eller april!

Hjemme er alt kaos og håndverkerne begynner 3. januar. Akkurat nå er vi litt lei. Det er allerede så mange ganger vi har pakket bort og ryddet fram møbler og ting og tang. Nå er det bortpakking av alt og vi må bo på soverommet, badet og i kjellerstua det meste av januar. En altoppslukende prosess som gjør at klimaendringer og verdens kriger og elendigheter ikke trenger inn. Vi må bare innrømme at vi er den del av den patetisk selvopptatte skaren som kun er opptatt av eget ve og vel. Nå skal PC'en pakkes bort. Det blir ingen plogging på en stund. Vi skal koble opp Pod og Pal og ha Lasse på full guffe mens vi river lister og takplater.
Godt nytt år sier Pyrre! - og vi sier det samme!

16. desember 2006

Julebrev 2006

28. november 2006

Stockholm var som Stockholm pleier: litt hjemme og litt fremmed. Litt trist at Anna Ternheim skulle spille om kvelden den dagen vi dro hjem. Desto bedre at Anna Ternheim spilte på Rockefeller i kveld! Og regn og novembermørke var en perfekt ramme rundt en utrolig bra artist som gjorde en utrolig bra konsert. Staffan var bra, bandet var bra, Anna var best! Den spesielle stemmen og stemningen og tekstene minner meg litt om Suzanne Vega og litt om Berlin, men er helt hennes egen. Og jeg snudde meg mot deg og sa inn i øret ditt at keybordisten lignet på onkelen til vennina mi som spilte i «De musikalske dvergene» en gang på 70-tallet. Den gangen visste ikke jeg hvem «De musikalske dvergene» var. Jeg visste heller ikke så mye om datidas musikk. Faren min hørte på Jim Reeves, mora til vennina mi hørte på Demis Roussos. Jeg hørte på 10CC, ELO og Pink Floyd og mye som var langt verre enn det! Først når jeg traff deg falt historia og «De musikalske dvergene» på plass. Og det beste med å være på bra konserter er å være så totalt der og da og alle tankene og følelsene som dukker opp i ditt eget hodet. Plutselig kom jeg til å tenke på oss og høsten. Denne høsten og alle andre høster som har vært og høsten for 14 år siden hvor vi gikk i svarte skinnjakker og satt på Øksa noen fredagskvelder. Jeg husker at du spanderte et glass hvitvin på meg og at jeg satt ved siden av deg rundt et trangt bord. Jeg husker ikke hva vi pratet om. Først seinere kom kvelden da jag inte gick hem själv. Og det har jeg vel gjort sjelden etter det!
«Leave the body, leave the mind!» - Hør på Anna Ternheim!

14. november 2006

Pyrre sier at det er dårlig at det aldri kommer noe nytt på ploggen. Han synes ikke unnskyldninger som studier og oppussingsplaner holder. Pyrre sier at jeg har lovet å skrive både om han og om Bibliotek 0.2. Så får det blir Bibliotek denne gangen. Bibliotek 0.2 er ikke det store biblioteket, men det lille. Det lille biblioteket som vi bor i. Det heter 0.2 fordi det var min samling og din samling som ble til det lille biblioteket. Det nyeste i bibliotek 0.2 er Jeff Tweedy's Sunken Treasure.

Det får meg til å tenke på Wilco-konserten i Frognerparken hvor det bare var oss og de feite tvillingen som sto helt foran scenen. Hvor var alle de andre? Hvorfor skjønner ikke alle hvilket geni Jeff er? Å høre stemmen hans i pod'en på vei til å fra jobb får meg virkelig til å koble av, til å være et helt annet sted. Og det er det som er meningen, ikke sant? Alt innholdet i Bibliotek 0.2 er der for å ta oss med til andre steder.

En kategori i Bibliotek 0.2 er Dylan's uekte sønner. Og nettopp Jeff Tweedy hører til i den kategoriene. Det er ikke bare at han ser ut som Bob gjorde i 1970, han har noe av det samme geniale i låter og tekster. En annen av Dylan's uekte sønner er Lasse. Lars Winnerbäck! Visse tilskudd til Bibliotek 0.2 er det nesten utenkelig at man har klart seg uten! Vi visste jo ikke om Lasse før vi fikk Vatten under broarna av Terje til jul i 2004. Og enda tok det noen måneder før vi virkelig så lyset, men när man først er drabbad...- Och det er vad man lever för – att bli drabbad av musiken, av litteraturen, av konsten. Eller hur?
- sier Pyrre på svorsk!

16. oktober 2006

Faren min har fortalt at han under krigen for over 60 år siden var helt overbevist om at han kunne greie å løpe fra Kolbotn gjennom skogen til Sverige hvis okkupasjonsmakta kom etter han. For oss har også Sverige vært et mulig fluktsted. Hvis de høyrekstreme kommer til makta, kan vi flytte til Sverige og søke tilflukt ved Gotlands vakre strender. Landet som var trygt styrt av de kjedelige, men ufarlige sosialdemokratene. Landet som hadde bedre kollektivtransport, helsevesen og eldreomsorg enn det vi har hatt. I virkeligheten er det kanskje ikke tilfelle, men aller har sin drøm om at det er bedre et annet sted, i et annet land. Lasse har skrevet om det i låta "Över grensen".

«Om du har halsen full med månader av slit
Ta din packning över gränsen
Och kom hit»

- Men så våknet man opp til et Sverige styrt av en ny samlingsregjering og kommentatorene sier at det var ikke en regjering folket egentlig ville ha, de var bare så lei den gamle. Og hvem skulle trodd at det lille Folkpartiet skulle få makta før sine store partifeller i nabolandet? Og folket var, som Lasse blitt «Trött på clownerna i TV» og «Så trött på all valpropaganda lika billig som reklam». Nå har nabolandet fått sitt ministersirkus og tastaturene i redaksjonene i Expressen og Aftonbladet har gått varme.

- Men kjærligheten til landet i øst med Gotlands steinstrender og Söders asfalt slipper ikke taket så lett. Og med så mange forfattere og musikere med hjertet på rett sted, må dette bare være en kortvarig pendelsvingning. Lasse var med på en hyllningsplate til Ola Magnells 60-årsdag. Her er det en rekke utrolig bra versjoner av Magnells låter. For eksempel Elin Sigvardssons versjon av "Tomma tunnor".

«Och jag begrundar orden «varken
kvinna eller man
Blir förtryckt som inte låter sej
förtryckas»
Förmyndare försmår oss
Om og om igen
«Ve det folk som inte
Tuktar syne styremän»
Dom är störst men inte flest
Men kom ihåg att
Tomma tunnor skramlar mest.»

6 . oktober 2006

Det regner. Det er høst. Det har vært en utrolig masete dag på jobben. Jeg er klar for å kollapse på sofaen med rødvin innen rekkevidde, en film på dvd foran øynene og et strømsparende pledd dratt opp til haka. Men siden man ikke kan se film før det har blitt mørkt er det først Morrabla og te. Og i vår merkelige tidsalder har utenriksministeren anmeldt den siste boka til Solstad. - Og det er ikke så værst! Riktignok er forsøket på å bruke det samme litterære grepet som Solstad noe misslykket (det blir ikke fotnoter av å sette nummer utenfor hvert avsnitt av en sammenhengende tekst), men ministeren har tydeligvis lest Solstad i tillegg til hjemmeleksene sine.

Ministeren kritiserer Solstad og hans generasjon for at de har resignert, men bedyrer at det slett ikke gjelder for han og hans generasjon. Det skulle også bare mangle at ikke en minister er politisk engasjert og tror på jobben sin. Det motsatte ville vært veldig spesielt. Vel, i det minste hvis han innrømmet det. Men, ministeren er unektelig flink! Det er først i et av de siste avsnittene at masken faller. Han siterer Stein Erik Hagen. RimiHagen?! Og ministeren fremstår med ett like glatt og grunn som Solstad er rufsete og dyp. Glatt som en ål. - Og jeg tenker på en annen stor forfatter som de fleste tydeligvis har glemt at kunne beskrive ål som tøyt ut av et hestehode så levende at det for alltid har festet seg hos alle som har lest teksten. Og de som kaster sten kaster sten fordi de mener en annen har kastet sten når han satt i glasshus. Og jeg tenker at kanskje er litteraturen likevel den arenaen hvor de største politiske slagene skal stå. Og jeg tenker selvsagt på hva Lasse har sagt:
«Du är ett glashus och jag är en sten
men det är du som försöker se igenom mig»